En dag sammen med deg

Blikkene våre møtes. Våre identiske øyne søker hverandres nærhet. Jeg kjenner hjertet mitt brenne mens jeg løfter min høyre hånd, sakte. Langsomt berører den ditt kinn.

Du reagerer på den ømme fysiske kontakten ved lene deg framover med dine fuktige, myke lepper halvåpne.

Jeg plasserer min venstre hånd på ditt venstre kinn og kjenner den varme huden din mot mine kalde fingre. Jeg rører forsiktig på tommelen og føler den myke berøringen med attrå mens jeg lukker øynene og nyter duften av din søte parfyme.

Hodet skakker naturlig, som en impuls mens jeg bøyer meg noen centimeter framover mot ditt søkende ansikt. Jeg smilet lett mens smaken av leppene dine fyller kroppen min med lyst og en total følelse av lykke.

Hver nerve, muskel og hver impuls rykker til når jeg føler din varme pust innenfor leppene våre.

Pulsen øker mens du plasserer hendene dine på korsryggen min og pressen kroppen min inntil din med intens lidenskap.

Følelsen av begjær løfter oss mens vi lar oss falle bakover mot det myke og fuktige gresset. Jeg kjenner meg bekymringsløs og latterlig lykkelig mens jeg føler gresset stikke mot min nakne hud.

Vi holder leppene våre presset mot hverandre mens jeg ruller over på ryggen og løfter deg, sakte. Så langsomt at leppene våre blir varsomt og lett adskilt fra hverandre og du løftes opp i luften. Du smiler ditt vakre smil så uanstrengt som alltid og jeg føler meg, om mulig, mer forelsket og fortapt i deg enn tidligere.

Solen bryter igjennom fra bak en sky og solstrålene treffer og varmer bar hud. Den perfekte kontrast oppstår da jeg kjenner din kalde hud mot innsiden av hendene mine, mens den varme solen gløder mot utsiden av hendene.

Jeg løfter deg forsiktig ned igjen ved siden av meg. Mine lange fingre stryker deg over din myke hud, og jeg kjenner duften av deg din fylle neseborene mine mens jeg legger hodet til siden og beundrer deg i en liten stund.

Jeg lukker øynene etter at jeg har festet bildet av deg i netthinnen, og jeg nyter stillheten av omgivelsene rundt oss. Det er absolutt ro med unntak av din tunge pust som varmer min bare overkropp. Du legger deg over meg og jeg nyter den trygge følelsen av at du er min.

Den intime følelsen av å kjenne hver del av den nakne kroppen din ligge tett inntil min er, uten tvil, den beste følelsen i verden.

Jeg legger armene mine rundt din smale midje og småbiter på øreflippen din, noe jeg vet får deg til å le. Den søte lyden av latteren din, som bestilt, fyller ørene mine med glede og jeg smiler.

Du løfter hodet grasiøst og smiler tilbake til meg og øynene dine gløder av hengivenhet og kjærlighet.

Du ser ned på meg med et blikk som kan tolkes i hundre forskjellige retninger og du lener deg over meg. Du plasserer leppene dine millimeter unna øret mitt og hvisker, med din lave, behagelige stemme, ordene som jeg lever for å høre fra din munn:

"Jeg elsker deg."

Frihet

Jeg lukker øynene.

Jeg trekker dypt pusten igjennom nesen og kjenner på den deilige, søte lukten av lettelse.

Ørene lytter etter den beroligende lyden av rasling i vinden.

Skuldrene senker seg og kroppen, etter 12 år, slapper av for fullt.

Jeg vil stå naken i regnet og kjenne at angsten og frykten vil skylle bort.

Føle at håret mitt klistrer seg til hodet og at jeg blir tung og lett i samme øyeblikk, mens kroppen faller.

Å kjenne at kroppen mister all kontroll og faller sakte mot det myke gresset mens jeg smiler.

Alle musklene i kinnene har aldri løftet seg så uanstrengt, og det har aldri følt så riktig å smile.

Huden kiler når gresset ømt berører ryggen.

Jeg er vektløs, og jeg kan gi slipp på denne pine i alle evighet.

Denne konstante bekymring og det evigvarende presset til å prestere for noe jeg virkelig hater.

Det meningsløse, det ubrukelige og det provoserende.

Livet er nå lettere, mer positivt og det vil være lettere for meg å smile på tirsdager og onsdager.

Hver tirsdag kl. 12.50 og hver onsdag kl. 08.40 vil jeg le av oppriktig lykke.

Aldri, og da mener jeg aldri, vil noe eller noen tvinge meg til å finne x eller til å sitte time etter time å lære meg noe innen matematikk igjen.

Og nei, jeg er ikke dramatisk, jeg er lykkelig.

Lykken er...

  1. sovne og våkne ved siden av kjæresten min
  2. le med venner
  3. å se lillesøster smile
  4. å høre en Britney Spears sang for første gang
  5. å danse
  6. diskutere heftig med storebror
  7. sovne på sofaen en ettermiddag/kveld etter en lang dag
  8. å være alene hjemme en hel dag
  9. overskyede, varme dager med masse vind, men uten regn
  10. å åpne en fersk, ulest bok
  11. å lage middag til mamma
  12. å se tallet  "6" på en prøve
  13. jordbær med sukker og fløte på en varm sommerdag
  14. sene netter på Sanderbu med hele familien
  15. å stå på en scene med full sal og enten danse eller spille skuespill
  16. spontant begynne en samtale med fremmede
  17. gå alene og gå meg vill i en storby
  18. det humøret bare bestevennen min kan få meg i
  19. min fantastiske klasse og alle de herlige mennesker som danner den
  20. følelsen jeg får når pappa sier at han er stolt av meg
  21. å oppdage et tydeligere skille etter en lang dag i solsteiken
  22. å pakke ut etter å ha reist mye og lenge
  23. de stundene jeg føler meg som en av verdens kjekkeste
  24. å kjenne en lang og kald bris på en varm sommerdag
  25. de dagene jeg kjenner at ingen og ingenting kan ødelegge det gode humøret mitt

De stundene du kjenner deg lykkelig er de stundene som gjør livet verdt å leve.

-Martin

Ny header 17012011

-Martin.

Å gi slipp på hemninger

Jeg savner å kunne gjøre ting som er meningsløse. Jeg fyller 18 år i mars og jeg merker fort at mine handlinger påvirker mennesker rundt meg i en mye større grad enn da jeg var yngre, men først og fremst meg selv. Å kunne kaste bort hele dagen på så å si ingenting blir mer og mer sjeldent. For jeg BURDE lest mer, jeg BURDE trent mer, jeg BURDE planlagt mer, jeg BURDE tatt bedre vare på vennene mine, jeg BURDE gjort flere lekser o.s.v. Det er så mye jeg BURDE og det begynner å bli slitsomt. Jeg savner den tiden da jeg hadde friheten og evnen til å kaste bort hele dagen på ingenting.

Å gi faen og ikke bry seg, DET krever mot. Å slippe løs alle hemninger og bare ha det gøy og å leve livet. Å kunne danse en hel natt og bare nyte musikkens rytmer. En følelse av ekte glede og en følelse av å være fri. Fri fra forpliktelser, fri fra ansvar, fri fra mennesker og fri fra omverdenen. Bare fri.

Nå begynner snart et nytt kapittel i livet mitt og jeg føler stresset og bekymringene presse seg på i hverdagen. Fra i dag av begynner andre termin i det andre året på videregående, og jeg har igjen kun tre terminer igjen før jeg skal ha søkt videre utdanning og bestemt meg for hva jeg skal med livet mitt. Ikke bare dét, men jeg skal begynne på trafikalt grunnkurs (yeah, three years late) og jeg har skrevet CV og jeg skal søke jobb i løpet av vinteren/våren. Det vil kreve mer tid og det er akkurat tiden som jeg begrenset.

Og jeg vet det er en del av å bli voksen, men jeg føler at det går så fort. Så alt for fort og at jeg ikke har makten til å stanse det. Det er det jeg frykter mest, å miste kontrollen.

Livet mitt er så usikkert og alle aspekter ved det er fullt med spørsmål uten svar. Svarene kommer med tid, men jeg vil vite det nå. Jeg vil kunne forutse fremtiden og jeg vil vite at "alt vil bli bra". Jeg vil ha en garanti. Men det eneste som er garantert er at jeg har mange valg å ta i livet og at de valgene kommer heller før enn senere.

-Martin.

The best advice I can give you

People will always have different opinions on who you are and the decisions you make in life,

and the moment you understand that you can't please everyone,

that's the moment when you find yourself and you start being true to the person you are.

Be yourself.

martinsander.blogg.no 1 år

I dag, den 3. oktober 2010, er det nøyaktig ett år siden jeg publiserte mitt første innlegg.

199 innlegg og 1843 kommentarer har blitt skrevet siden da.

Tusen takk til alle som har bidratt til å gjøre denne bloggen til noe jeg er veldig stolt av.

How shall I celebrate?

-Martin.

Jeg vil...

  • gå på kafé med en tykk og go' bok og kjøpe meg noe godt å drikke, drukne i en deilig stol/sofa og bare lese og observere mennesker. Alene.
  • utvikle mer selvdisiplin og sette klare mål og ambisjoner for meg selv.
  • jobbe mer seriøst og målrettet på skolen.
  • bli mer åpen til nye erfaringer og gamble litt og ta noen sjanser i livet.
  • overraske mennesker og få dem til å smile.
  • Være mer kreativ og skrive mer + ta flere bilder og å filme mer.
  • Gjøre veien mellom en tanke og å realisere den kortere.
  • Gå turer alene for å reflektere og tenke.
  • Skifte spontant til treningstøy en kveld og løpe meg en tur.

So much to improve and so little time.

-Martin.

"Sikre" samtaleemner?

Har du lagt merke at fremmede eller mennesker du akkurat har møtt har noen standard spørsmål de alltid stiller som de ser på som "sikre" spørsmål? Noen spørsmål som de tenker aldri kan slå feil, og som er så et normalt samtaleemne at uansett hvem det er snakk om så har de som regel et svar.

Ikke bare er disse sikre samtaleemnene grenseløst idiotiske, men de gjentar seg konstant.

Eksempel: Jeg har begynt å få langt hår. Jeg vil klippe meg. Jeg bestiller en frisørtime. Jeg setter meg i stolen. Etter at frisyren er bestemt og frisøren begynner å klippe så venter begge to på at en samtale skal starte. Som regel er det meg som begynner, men i dag bestemte jeg meg for å vente. Og jeg venter. Og venter. Så åpner frisøren munnen. Og spørsmålet kommer:

"Såeh...  så du fotballkampen i går kveld?"

.................

"Nei.

Jeg så ikke fotballkampen for jeg hater fotball. Ellers da?"

"..........."

Det er sikkert en skikkelig samtalestarter og en kjempesuksess om du møter nok en fotballfanatiker, men som sagt, jeg er ikke en av dem. Og for å unngå å starte en samtale som blir så og si drept etter et spørsmål, så er det kanskje bedre å spørre: "Hva er du interessert i?"

Eller: "Hva gjorde du igår?"

Ja, jeg er en gutt og ja, jeg er 17 år gammel. Men trenger det automatisk å bety at jeg er interessert i fotball? Det som provoserer meg er at det er så typisk. Det er så standard:

"Såeh.... Hvordan går det med kjærligheten da? Mange damer å holde styr på? Hææææ?"

......

Nå er jo jeg heldig og har kjærsten min Marianne, men hva om jeg har akkurat vært igjennom et hardt brudd og har blitt såret av eksen min og sitter der med et alvorlig tilfelle av kjærlighetssorg og har ENDELIG fått tankene over på noe annet og så står du der, din idiot av en frisør og minner meg på den nydelig eksen min, som jeg savner så jævlig og du står der, med et glis om munnn og tror du er så jævla smart???!!

Hva er egentlig poenget?

At alle tenåringsgutter ligger rundt, driver med så mange damer og ser på fotball?? Det er så irriterende og ja, et "sikkert" samtaleemne. Det som blir så feil er jo at det setter så mange i bås, men også at det kan forverre den  allerede pinlige stemningen mellom deg og den fremmede om spørsmålet slår feil.

Så, tenk deg litt nøyere om før du prøver å få kontakt med en fremmed igjen. Gjør den ukjente du nettopp har møtt en tjeneste og still et litt mer engasjerende og åpent spørsmål. Og om du får fram i samtalen at han/hun faktisk liker fotball, DA kan du spørre hva han/hun syns om fotballkampen i går og kanskje begge to liker samme laget? Ja, DA er en fin samtalen i gang.

Puh...

-Martin.

...og jeg var ikke død

Nei, jeg er nok ikke ferdig riktig ennå, there's more to come.


Her planlegges det nye innlegg...

Jeg vil fortsette å glede, provosere, inspirere, irritere og skrive i lang tid framover.

Stay tuned...

-Martin.

Les mer i arkivet » Juli 2011 » Juni 2011 » Mars 2011
hits